Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

søndag, oktober 14, 2007

Dagbladet om "Jeg er ikke slik"

"I Ellisiv Lindkvists "Jeg er ikke slik" tripper tre lett hysteriske damer, kledd i åttitallsjakker og store mengder tyll, rundt på en rotete scene mens de snakker om det ikke uproblematiske forholdet til menn, utseende, foreldre os så videre. Gradvis blir det klart at de tre er tre sider av samme kvinne, og det er en kvinne med beydelige problemer. Også her finnes vellykte komiske situasjoner, godt ivaretatt av Britt Langlie, Anne Bache-Wiig og Elisabeth Sand. Scenen der de parodierer en serie ekskjærester er vidunderlig."

Du har fortsatt mulighet til å se "Jeg er ikke slik" det har nypremiere under To norske samtidsrøyster på Det Norske Teater allerede førstkommende lørdag, altså 20. oktober.
Kl 17.30

Og så spilles det:

Tirsdag 23. oktober, kl 20.00
Lørdag 3. november, kl 17.30
Tirsdag 6. november, kl 20.00
Onsdag 7. november, kl 20.00

Skal du se kun en komedie om depresjon i høst, vel: da blir det denne.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Interessant hvordan du bare refererer til kritikk som er rosende, og ikke til kritikk som poengterer eventuelle svakheter ved stykket.

Maria K.

Lindkvist sa...

Ha-ha, hvilke svakheter?

Nuvel. Da synes du kanskje det er interessant at Forlag som skal lage annonser, pocketutgave eller neste bok av forfatteren også bare velger positive sitater fra anmeldelser?

Lindkvist sa...

Jeg siterer fra bloggens formålsparagraf:

"Lindkvist startet sin logg først og fremst for å skryte eller informere om seg selv og sine prosjekter."

Dette er altså ikke en blogg som diskuterer Lindkvists arbeider. Dette er rett og slett Linkvists logg.

Men jeg må si det hadde vært interessant med en blogg som diskuterte Lindkvists verker. Ah, storkvinnegalskapen tar meg. Må kanskje jekke meg litt ned nå før suksessen går meg til hode...

Anonym sa...

Jeg så forestillingen din etter å ha fått den anbefalt av en venn som mente den var noe for meg. Jeg holdt på å begynne og gråte og gå midt i, da de skulle ha med publikum på å si "Jeg kan bli lykkelig" eller noe i den dur. Det burde vært advarsel om at hvis man allerede er deprimert kan det være litt sterk kost å stå der alene blant de andre menneskene som er der sammen og ler og hygger seg. Gjenkjennelsesfaktoren var litt for høy og jeg ble fysisk kvalm. Men knallbra stykke, du skriver sånn som det er, og det er jo godt å vite at man ikke er alene :)

Lindkvist sa...

Anonym: Takk skal du ha.

Anonym sa...

mja, jeg har vel bare en viss allergi for mennesker som omtaler seg selv i tredjeperson og som har et uhemmet behov for å fronte seg selv om igjen og om igjen, og med bloggens tekstkapasitet er det selvsagt underlig å bare klippe ut det man vil høre, slik at man nok en gang kan lulle seg inn i dette selvskrytet, og ikke tenke på hva som driver en fremover og at kritisk motstand muligens er et must om en har tenkt å fortsette med å være skribent

MK